Skogsarbeid
Vi kan tilby alle typer tradisjonelle oppdrag i skogen:
Planting - Ungskogpleie - Tynning - Sluttavvirkning
Vi kan tilby alle typer tradisjonelle oppdrag i skogen:
Planting - Ungskogpleie - Tynning - Sluttavvirkning
En hver skogeier plikter å sørge for tilstrekkelig gjenvekst etter hogst. På Sør- Helgeland er naturlig foryngelse på gran svært ustabil. Planting er den sikreste og raskeste måten å etablere ny skog på. Vi har bred erfaring innen skogsplanting.
Vanlig sesong for planting er mai-juni. Plantene bestilles hos Alstahaug planteskole og administreringen av arbeidet foregår vanligvis igjennom skogkontoret eller allskog.
Nyttige linker:
Allskog
Planteskolen
Ungskogpleie har som mål å fristilles et riktig antall av de beste trærne av det beste treslaget jamnest mulig fordelt i bestandet. Vi tør påstå at enhver skogeier har behov for ungskogpleie. Arbeidet administreres vanligvis av skogkontoret eller allskog. Ungskogpleie kan utføres hele året. Den finansieres som regel ved tilskudd fra kommunen. Vi bruker motorsag og ryddesag.
Vanlige tiltak:
Lauvrydding - Avstandsregulering - Skjermhogst - Oppkvisting - Gjødsling
Ved ungskogpleie skal krokete, skadde, stygge og storkvistede trær tas ut når vokseplassen kan utnyttes av bedre trær, også om dette er litt mindre trær. Ungskogpleie skal alltid være kvalitetsorientert. Trærne er fristilt når høydeveksten ikke reduseres av større trær, eller større trær i nærheten ikke hindrer framtidstrærne i å bli rette og symmetriske.
Mellom fristilte trær er det fint om det står igjen et sjikt av mindre bartrær eller lauvtrær og busker. Slik underskog medvirker til oppkvistingen og gir dyrene ly og næring. Det skal ikke brukes tid på å fjerne trær som ikke gir framtidsstammene målbar konkurranse og som snart går ut pga selvtynning.
(Kilde skogkurs.no)Tynning har med tiden blitt mer aktuelt. Brønnøy/Bindal regionen har i lengre tid hatt god tradisjon for tynning i granfelt. Tidligere var tettheten i plantefeltene høyt prioritert for å oppnå bedre kvalitet. Resultatet blir i mange tilfeller en skog med tynne dimensjoner og variert kvalitet.
Tynning utføres som regel i det som på fagspråket omtales som hogstklasse III. Det vil si skog som er ca 35- 55 år gammel. I vårt distrikt var det fra ca 1955 enorm aktivitet innen skogplanting – behovet for tynning er nå tilsvarende. Et alternativ til tynning kan være sein avstandsregulering. På grunn av fare for skade/råte utfører vi tynning bare i vinterhalvåret. Kontakt oss for å få tynnet skogen din.
Hvorfor tynne?
Helt enkelt fordi det skaper tilvekst i skogen! En del trær må tynnes bort for å gi bedre livsvilkår til de trærne man ønsker å satse på. Uten tynning oppstår "selvtynning" og en del trær dør i konkurransen med andre trær. De som overlever får mindre plass og dårligere tilvekst. Om du tynner flytter du tilveksten over til de mest verdifulle trærne. Slik skaper du forutsetninger for en høyere verdi på skogen ved sluttavvirkning.
Kjært barn har flere navn og sluttavvirkning kalles også foryngelseshogst. Vi har sluttavvirket alle typer gammelskog. Enkelte drifter har vi samarbeidet med Paul Birger Hansen hvor han har sørget for fremkjøring av virke. Våre driftsfordeler er fleksibilitet og skånsomhet. Ingen hogster er for små for oss. Derimot kan enkelte drifter bli for store. Da kan det være økonomisk gunstig å benytte moderne hogstmaskin. Vi har samarbeidet med Sømna Skogservice (driver maskinelt) hvor vi har felt i bratte partier der maskinene ikke kommer frem. Kontakt oss angående sluttavvirkning.
Mer hogstmoden skog i Norge
Det avvirkes mindre enn tilveksten i norske skoger. Andelen eldre produksjonsskog og hogstmoden skog (hogstklasser 4 og 5) er svært stor og økende. For skogbruket er det viktig å vite hvor raskt skogen vokser og hvilket utviklingstrinn hvert bestand befinner seg på. Markas produksjonsevne og skogens alder gir grunnlaget for å planlegge når og hvor det kan hogges.